Biografi
Kaj Skagen er født i Strandebarm den 23. oktober 1949. Foreldrene var kunstmaleren og rektoren Kaare Johan Skagen (1911-93) og læreren Mary Emilie Skagen (1917- 2007). Han er bror av filmkunstneren Sølve Skagen (1945) og professor i pedagogikk Kaare Skagen (1948).
Kaj Skagen gikk på folkeskole i Skien og Aamot på Modum, på realskole og gymnas i Kragerø, men var fra 1968 elev ved Forsøksgymnaset i Oslo. I 1977 flyttet han til Bergen. Han er gift med dr. art. Margery Vibe Skagen (1958) og har fire barn.
I 1969 gjorde han seg bemerket som politisk radikal aktivist og skribent. Han var i 1969/70 formann for Elevutvalget for Oslo og Omegn. Hans første dikt ble offentliggjort i Nils Johan Ruds Magasinet for Alle i 1970. Som skribent debuterte han med artikkelen «SUF – en ulv i fåreklær» i Aftenposten i 1969, en tidlig avstandstagen fra den norske maoismen. Samme år var han redaktør for Norsk Studentforum. Skagen var litteraturkritiker i Arbeiderbladet i perioden 1970-75.
Han debuterte som forfatter med diktsamlingen Gatedikt i 1971. Vi som arver maskinene fra 1972 var et poetisk oppgjør med en teknologisk og økonomisk preget samtidskultur. Skagen har også skrevet diktsamlingene Dikt (1976), Fremmed følge (1987) og Sarosperiodene (2009).
Hans første romaner var En elv under gaten (1976) og Barføtt gjennom Europa (1978), fortellinger om kjønns- og erkjennelsesdrift fra den kulturelle brytningsstiden omkring 1970. Han har også skrevet romanene Broene brenner, som vant førstepris i Gyldendal Norsk Forlags romankonkurranse i 1982, Himmelen vet ingenting (1988) og Hodeskallestedet (1994).
Med sitt sterke angrep på toneangivende samtidsforfattere, vakte Bazarovs barn høsten 1983 en av de mest omfattende litterære debatter i norsk etterkrigstid, og i 1988 ble Himmelen vet ingenting gjenstand for unison fordømmelse. Begge bøkene ble nyutgitt i 2020.
I en formell særstilling i forfatterskapet står Livets tre (2002), som i legendens form gjendikter den bibelske hovedfortellingen på grunnlag av jødisk og mystisk tradisjon.
Skagen har utgitt fem essaysamlinger: Mellom partikontoret og supermarkedet (1973), Notater om virkeligheten (1980), Natt til dommedag (1991), Ørkentaler (2002) og Den nødvendige utopi (2009). I Retten som som ingen kunne målbinde rettet Skagen i 1985 (ny utgave i 2010) sterk kritikk mot dommen over Arne Treholt.
Metafysikk eller selvmord (1996), om Jens Bjørneboe og antroposofien, er essayistikk med faglitterært tilsnitt. I 2015 utgav han Morgen ved midnatt. Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont 1861-1902. Gralssøkeren (2018) er en kort studie av overgangsårene 1895-1902 i Rudolf Steiners liv. I 2018 utkom også Norge, vårt Norge. Et lands biografi. Den forseglede ordre. Opplevd og tenkt 1949-2019. (2019) er en selvbiografi.
Kaj Skagen utgav og redigerte tidsskriftet Arken i 1978-90, sammen med Peter Normann Waage.
Kaj Skagens to romaner Broene brenner og Himmelen vet ingenting er oversatt til svensk. Livets tre er oversatt til tysk. Enkeltstående essays er oversatt til svensk, dansk, finsk, engelsk, tysk, nederlandsk og russisk.
Skagen har oversatt til norsk romanene Yndlingsleken og Skjønne tapere av Leonard Cohen, og Teosofi av Rudolf Steiner.
Kaj Skagen mottok Riksmålsprisen i 1991, Det Norske Akademis pris for 2015, og Klassekampens kulturpris Neshornprisen for 2015.
Mannen mot kulturstrømmen. Intervju med Alexander Zlatanos Ibsen i Minerva 3/2015.
Artikkel om Kaj Skagen i Norsk Biografisk Leksikon.
Videointervju om motkulturen i 1970- og 80-årene (2015).
Helvete på Paradis. Et selvbiografisk essay fra 1997.
Forside >Biografi