Kritikken av «Barføtt gjennom Europa»

Beåndet om guruer i Slottsparken

Av Karsten Alnæs

Jeg ville forsverge at boka om hippiegenerasjonen kunne bli annet enn et makkverk. Og her er den. Kaj Skagens «Barføtt gjennom Europa» handler om guruer i Slottsparken, langhårete hasjdisipler på Nisseberget og i Amsterdam, Bob Dylan og reinkarnasjon, upolitiske svermere og LSD-tripper og utgytelser om velferdssamfunnets mareritt og om den kollektive bevissthet.

Hovedpersonen er født i 1949 og tilhører etter eget utsagn den siste generasjon som hadde mulighet til å redde verden.

Alt som man forbandt med blomsterbevegelsen er tatt med. Både lukten og tankene er tatt på kornet. Men noe makkverk er det ikke blitt. Tvert imot. Dette er en av de mest originale og tankevekkende bøker jeg har lest på lenge.

Jeg tror boka får en magisk kraft i den balansegang mellom humor og dypt alvor som forfatteren foretar.

Han harselerer til tider grotesk og vilt over den generasjon han beskriver. Skildringen av de sjelevandrende og evighetssøkende trippere er overdådig i sin harselas, historien om hvordan den Steiner-søkende hovedperson til slutt fant Goetheanum i Sveits og ble utvist derfra på grunn av at han røpet at han led av en kjønnssykdom, utsatte hardt lattermusklene hos denne anmelder. Samtidig rives leseren imidlertid også med av alvoret og fortvilelsen i romanens søkende skikkelser. Lengselen etter kjærlighet brenner så intenst gjennom disse boksider at det blender en. 

Jeg har sjelden lest en bok som så overbevisende har uttrykt et behov for en dypere mening med tilværelsen. Søkingen etter sammenheng blir en livsnødvendig drift, sterkere enn både sult og seksualitet. Skagen lanserer ingen lettvinte løsninger, han har egentlig ingen løsninger. Bortsett fra et par kjedelige trippekapitler og litt for mye gurusvada, lever denne boka fordi den er vital, fargerik og bevissthetsskjerpende kunst. Som filosofi er den selvsagt ubetydelig.

Verdens Gang, 23. november 1978.

Tilbake til romaner

Forside >Romaner >Barføtt gjennom Europa >Kritikken av «Barføtt gjennom Europa»