{"id":7830,"date":"2020-08-18T09:26:33","date_gmt":"2020-08-18T08:26:33","guid":{"rendered":"https:\/\/kajskagen.no\/?page_id=7830"},"modified":"2020-08-21T22:31:18","modified_gmt":"2020-08-21T21:31:18","slug":"oscars-gate-43","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/kajskagen.no\/artikler\/oscars-gate-43\/","title":{"rendered":"Oscars gate 43. Litt lokalhistorie fra krigens dager"},"content":{"rendered":"\n

Av Kaj Skagen<\/em><\/p>\n\n\n\n

Bortsett fra Steiners egne reiser i Norge, er vel Conrad Englerts foredrag om Goethe i Oslo under krigen den viktigste offentlige begivenhet i den norske antroposofiske bevegelsens historie.<\/p>\n\n\n\n

Englert var en omstridt personlighet i det norske antroposofiske milj\u00f8et p\u00e5 slutten av 1930-tallet, p\u00e5 grunn av sin skarpe karakter og kompromissl\u00f8se rolle i de uforsonlige konflikter som dengang herjet Antroposofisk Selskap p\u00e5 tvers av alle landegrenser. Noe av dette konfliktstoffet gjenspeiles i kampen mellom Englert og Johannes Hohlenberg om hvordan antroposofene burde forholde seg til de nasjonalsosialistiske makthaverne i Tyskland. Mens Hohlenberg gikk offentlig ut mot nazismen, var det Englerts strategi \u00e5 f\u00f8re det antroposofiske arbeidet videre uten \u00e5 utfordre overmakten.1<\/sup><\/p>\n\n\n\n

Uansett hvordan man idag vil se p\u00e5 Englerts rolle dengang, st\u00e5r det fast at hans foredrag skapte et helt nytt milj\u00f8 av antroposofisk orienterte kunstnere og pedagoger. Det sterke antroposofiske innslaget i 1950-tallets norske kultur g\u00e5r tilbake til disse krigsforedragene; det samme gjelder steinerskolene i Oslo og Bergen, samt Oslogruppen av Antroposofisk Selskap, som har v\u00e6rt toneangivende i den norske antroposofiske bevegelsen i etterkrigstiden.<\/p>\n\n\n\n

Argumentasjon og assosiasjon<\/h3>\n\n\n\n

Det er derfor litt av et slag for denne bevegelsen n\u00e5r Tore Rem i sin biografi om Jens Bj\u00f8rneboe, Sin egen herre, <\/em>ikke bare gj\u00f8r Englert til en \u00abantroposofisk misjon\u00e6r\u00bb utsendt fra Antroposofisk Selskaps hovedkvarter i Dornach for \u00e5 grunnlegge en koloni i Oslo, men ogs\u00e5 lar denne grunnleggelsen skje i hakekorsets tegn:<\/p>\n\n\n\n

Foredragene finner sted i Oscars gate 43, i en sal Antroposofisk Selskap har leid av det nazifiserte Norsk Husmorforbund. Fremst i salen sitter en del eldre damer \u2013 eller i Bjerkes beskrivelse, \u00abeldre damer av begge kj\u00f8nn\u00bb \u2013 lenger bak en gruppe yngre mennesker, ikke alle like fortrolige med antroposofien. Og blant dem alts\u00e5 den 21-\u00e5rige Vallen Bj\u00f8rneboe. Lokalet er dekorert med nazisymboler. Mens tyske soldath\u00e6ler klaprer i gatene utenfor, er en gruppe s\u00f8kende sjeler samlet i h\u00e5p om \u00e5 redde tysk kultur.<\/em><\/p>\n\n\n\n

(\u2026) Her sitter de. Fredagskveld etter fredagskveld. Det er krig, men stort sett holder Englert seg unna det p\u00e5trengende dagsaktuelle \u2013 med unntak av enkelte markeringer. Som da han i et foredrag p\u00e5peker at befolkningen i Elsass (Alsace) og Lothringen (Lorraine) til tross for hva \u00abl\u00f8gnpropagandaen\u00bb sier, er \u00abhelt igjennom tysk og tilbunds germansk\u00bb. Og som da han, etter at det oppst\u00e5r rykter om at Steiners verker er blitt forbudt i Tyskland, sender ut et oppklarende rundskriv. Det dreier seg om en misforst\u00e5else. \u00abRassenamt i Berlin har for noen \u00e5r siden bekreftet Rudolf Steiners ariske avstamning\u00bb. (\u2026<\/em>)<\/p>\n\n\n\n

Samtidig formidler han [Conrad Englert] et syn p\u00e5 folk og rase som har forbindelser til det som i disse tider bidrar til \u00e5 f\u00f8re tyskerne inn i bestialiteten. Id\u00e9enes r\u00f8tter er de samme, dypt nede i tysk romantikk og idealisme. Steiner har v\u00e6rt sterkt p\u00e5virket av de gjengse tyske ideene om das Volk, men han har g\u00e5tt noen skritt videre. Han har hevdet at folke\u00e5ndene er individuelle erkeengler, og at de virker som folkenes inspiratorer og \u00f8verste ledere. Folkeslag er dessuten b\u00e6rere av en form for kollektiv karma, deres skjebne er p\u00e5virket av folkets tidligere handlinger. Det finnes ogs\u00e5 vesentlige forskjeller mellom det steinerske og nazistiske synet p\u00e5 folk og raser, men slett ikke alle antroposofer var seg bevisst at disse burde betones. Englert holdt foredrag om \u00abJ\u00f8deproblemet\u00bb i en periode da europeiske j\u00f8der var p\u00e5 vei mot katastrofen og da Aftenposten jevnlig trykte antisemittiske karikaturer. Vi vet at sveitseren var sv\u00e6rt opptatt av ikke \u00e5 st\u00f8te makthaverne i Tyskland. Men vi vet ikke hva han sa under sitt foredrag i Oslo 18. oktober 1938.<\/em>2<\/sup><\/p>\n\n\n\n

Til sammen danner denne teksten et bilde som er st\u00f8rre enn den selv: Jens Bj\u00f8rneboe og hans venner blir introdusert til den antroposofiske goetheanisme i en nazifisert sal pyntet med hakekors, av en offisiell antroposofisk utsending som omtaler Alsass-Lorraines befolkning som \u00abgermansk\u00bb, er opptatt av at Steiner m\u00e5 v\u00e6re \u00abarisk\u00bb, formidler raseid\u00e9er som er beslektet med nazismen, og interesserer seg for \u00abj\u00f8deproblemet\u00bb. Det er et sterkt bilde, som sier mer enn mange ord. Hva bildet sier, beh\u00f8ver Rem heller ikke \u00e5 bruke ord p\u00e5. Ved at det st\u00e5r ved selve startpunktet for Bj\u00f8rneboes interesse for antroposofi, kastes det lange skygger innover b\u00e5de denne interessen, hans motkulturelle aktivitet p\u00e5 1950-tallet og hans f\u00f8rste  romaner.<\/p>\n\n\n\n

En innvending mot denne m\u00e5ten \u00e5 fortelle p\u00e5, er at den argumenterer med bilder som skaper kontroversielle assosiasjoner, men som fordi de ikke er begrepsmessig presentert i teksten,  heller ikke trenger \u00e5 bli forklart og forsvart i den.<\/p>\n\n\n\n

Conrad Englert og Norge<\/h3>\n\n\n\n

Det er riktig at Englert sommeren 1936 kom til Norge med fullmakter fra sentralt antroposofisk hold i Dornach, for \u00e5 p\u00e5virke norske selskapskonflikter i en retning som Marie Steiner fant gunstig. Historikeren Terje Christensen har i et upublisert manuskript gitt en usminket skildring av hva som virker som Englerts noks\u00e5 autorit\u00e6re opptreden i disse konfliktene.3<\/sup>\u00a0Men Englert kom ikke til Norge for f\u00f8rste gang i 1936 som offisiell utsending fra det internasjonale Antroposofiske Selskap. Han kom hit i 1921 gjennom sitt personlige bekjentskap med maleren Hallvard Blekastad, som han traff i Dornach og senere i Italia. Han ble med Blekastad til Gausdal, hvor han var familiens\u00a0 husl\u00e6rer. Senere var han l\u00e6rer p\u00e5 gymnasier i Volda og Bergen. I l\u00f8pet av dette f\u00f8rste norgesoppholdet traff han den norske Anna Elisabeth Faye og giftet seg med henne. Han var den sentrale personligheten i dannelsen av den f\u00f8rste norske steinerskolen i Oslo i 1926. Samme \u00e5r vendte han med sin familie og p\u00e5 oppfordring fra venner tilbake til Sveits, hvor han deltok i oppbyggingen av Rudolf Steinerskolen i\u00a0 Z\u00fcrich, som han ledet frem til midten av 1930-tallet. I 1934 skrev generalsekret\u00e6ren i Antroposofisk Selskap i Norge, Karl Inger\u00f8, til Englert med sp\u00f8rsm\u00e5l om han ville komme tilbake til Norge og overta ledelsen av selskapet og skolen, ettersom man lokalt manglet noen som kunne fylle disse oppgavene.4<\/sup>\u00a0Englert kom alts\u00e5 til Norge i 1936 ogs\u00e5 p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra Oslo, ikke kun som utsending fra Dornach. Han kom med norsk bakgrunn, norske venner, norsk hustru og norske spr\u00e5kkunnskaper. N\u00e5r Rem beskriver ham som en \u00abantroposofisk misjon\u00e6r med fullmakter fra Selskapets hovedkvarter\u00bb, undersl\u00e5s det at Englert forlengst var kommet inn det norske milj\u00f8et gjennom personlige kontakter.<\/p>\n\n\n\n

Husmorforbundets paradesal<\/h3>\n\n\n\n

Kilden for hvordan m\u00f8tesalen i Oscars gate 43 s\u00e5 ut, er en erindringsartikkel av Torger Holtsmark, som skriver:<\/p>\n\n\n\n

Oslogruppen leide p\u00e5 denne tid m\u00f8telokale i Oskars gate 43, av Husmor-forbundet, som var nazifisert og m\u00f8terommet beh\u00f8rig utstyrt med politiske symboler og slagord.<\/em>5<\/sup><\/p>\n\n\n\n

 Det lever enn\u00e5 noen f\u00e5 mennesker som var til stede p\u00e5 Englerts foredrag i Oscars gate 43. Jeg har snakket med to av dem, foruten Holtsmark selv. Betty Clausen forteller at \u00absalen\u00bb l\u00e5 i en gammel villa. Det var ogs\u00e5 et kj\u00f8kken der, hvor man kunne lage kaffe og te. Hun avviser at det skulle ha v\u00e6rt nazistiske dekorasjoner i rommet. Johannes Smit sier at de eneste dekorasjoner rommet hadde, var noen \u00abGerhard Munthe-lignende\u00bb bilder med norr\u00f8nne motiver p\u00e5 veggene. Konfrontert med dette sier Torger Holtsmark at han selv strengt tatt ikke husker annet fra salen enn at det \u00abkanskje var et portrett der\u00bb, og at han i sin minneartikkel er kommet i skade for \u00e5 overdrive dekorasjonene for \u00e5 understreke det som var hans poeng, nemlig den store kontrasten mellom foredragenes innhold og de milit\u00e6re omgivelser.<\/p>\n\n\n\n

Brodersen og Bj\u00f8rneboe<\/h3>\n\n\n\n

Nettopp kontrasten<\/em> mellom Englerts foredrag og den tyske okkupasjonen er ogs\u00e5 et poeng i Karl Brodersens erindringer fra Oscars gate 43. Han forteller at han og Bj\u00f8rneboe f\u00f8rst gikk dit av nysgjerrighet:<\/p>\n\n\n\n

Vi hadde knapt noen anelse om Englert og hans bakgrunn, annet enn at han skulle v\u00e6re sveitser, snakket godt norsk, og hadde en eller annen forbindelse med noe som var helt ukjent for oss og ble kalt antroposofi. S\u00e5 famlet vi oss av den blotte nysgjerrighet og rent vitebegj\u00e6r gjennom de m\u00f8rklagte novembergater til lokalet hvor han skulle tale. Det lille forsamlingsrom var allerede overfylt da vi med n\u00f8d og neppe fikk presset oss inn. Det r\u00e5dde en forventningsfull stemning i den sv\u00e6rt brogede forsamling av yngre og eldre mennesker som alle lot til \u00e5 kjenne hverandre godt. Vi ble betraktet som fremmede som plutselig dukker opp i en liten landsby. Da reiste det seg en ungdommelig, mager skikkelse med en tykk og m\u00f8rk h\u00e5rmanke, skarpe ansiktstrekk og store \u00f8yne. (\u2026) Det var ikke innholdet i hans foredrag, men m\u00e5ten han talte p\u00e5, som gjorde et s\u00e5 dypt inntrykk p\u00e5 oss alle, om vi n\u00e5 var unge eller gamle. (\u2026) Man m\u00e5 forestille seg situasjonen: der ute trampet de tyske soldatene i sine sv\u00e6re st\u00f8vler gjennom de dunkle gatene, mer og mer forgremmet og grepet av angst, i det store og hele noen elendige stakkarer! Innenfor satt vi og kunne heve v\u00e5re sjeler til de ud\u00f8deliges lyse h\u00f8yder, til de store \u00e5nder fra et folk som hadde vendt dem ryggen og falt som ofre for en avgudsdyrkelse. Mot okkupasjonsmaktens dyriske omgangstone og kommandorop opplevde vi Englerts energiske resitasjon av Goethe og Schiller som den st\u00f8rst tenkelige kontrast.<\/em>6<\/sup><\/p>\n\n\n\n

Man kan tenke seg muligheten av at Brodersen i sin beskrivelse har utelatt noe fra salen. Samtidig er det sikkert at Rem har utelatt noe fra Brodersen. I biografien sies det at antallet tilh\u00f8rere var mellom 20 og 40. Sammenholdt med Brodersens skildring betyr det at rommet var overfylt med 40 tilh\u00f8rere. Det var alts\u00e5 ingen paradesal, men en stue av middels st\u00f8rrelse.<\/p>\n\n\n\n

Hos Rem mangler ogs\u00e5 en n\u00e6rmere beskrivelse av Englerts publikum. Blant tilh\u00f8rerne skal det natulig nok ha v\u00e6rt enkelte tyske soldater og offiserer i uniform; sikkert antroposofer, som det rimeligvis fantes noen av ogs\u00e5 i Wehrmacht, og som s\u00f8kte hit p\u00e5 leting etter \u00e5ndelig n\u00e6ring. Men det var flere aktive motstandsfolk der: Betty og Sophus Clausen, i hvis hjem i Oslo hjemmefrontmannen Gregers Gram l\u00e5 i dekning, og milorgmannen Eyvind Thomassen. Av kjente kunstnere som h\u00f8rte fast p\u00e5 Englert, vet vi om Kai Fjell og Per Arneberg.<\/p>\n\n\n\n

Englert og okkupasjonsmakten<\/h3>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder Englerts forhold til okkupasjonsmakten, er det riktig som Rem skriver at han b\u00e5de f\u00f8r og under krigen la vekt p\u00e5 \u00e5 ikke provosere de nazistiske makthaverne. Men privat lot han i 1939 den tysk-j\u00f8diske flyktningen Lissa Hartmann bo hjemme hos seg.7<\/sup> Det foreligger vitneutsagn om at han under krigen oppfordret yngre tilh\u00f8rere til \u00e5 g\u00e5 inn i motstandsbevegelsen.8<\/sup> Rundskrivet der \u00abSteiners ariske avstamning\u00bb blir nevnt, og som Rem henviser til, gjelder Englerts fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hindre beslagleggelse av Steiners b\u00f8ker i biblioteker og bokhandlere.9<\/sup> Steiners navn stod oppf\u00f8rt p\u00e5 en liste over forbudte j\u00f8diske forfattere. Englert ville ha Steiner av denne listen ved \u00e5 vise til at han ikke var av j\u00f8disk avstamning. Det gjorde han ved hjelp av et attest fra tyske myndigheter i 1933, som det antroposofiske lederskapet i Tyskland hadde innhentet som ledd i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 et forbud av Antroposofisk Selskap. Dette fors\u00f8ket omfattet ogs\u00e5 flere andre elementer som i dag fremst\u00e5r som kompromitterende, men som likevel ikke kunne hindre at selskapet ble forbudt i 1935.10<\/sup> Englert hadde ikke ansvar for dette, og n\u00e5r han viser til Steiners \u00abariske avstamning\u00bb, er det ikke for \u00e5 fremheve noe \u00abrasemessig\u00bb fortrinn, men for at Steiners b\u00f8ker fortsatt skulle v\u00e6re tilgjengelige.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 bakgrunn av disse st\u00f8rre sammenhengene synes Rems fremstilling \u00e5 v\u00e6re bygget p\u00e5 mangelfullt kildegrunnlag eller selektiv omgang med kildene. Det er ogs\u00e5 bemerkelsesverdig at han ikke bare fremhever Englerts omtale av en fransk befolkning som egentlig \u00abgermansk\u00bb og av Steiners avstamning som \u00abarisk\u00bb, men kaller nettopp disse to utvalgte setningene for Englerts \u00abmarkeringer\u00bb av sitt syn p\u00e5 krigen. Det er ikke mulig \u00e5 si klarere og mer h\u00f8rbart at Conrad Englert under krigen var tyskvennlig, uten \u00e5 si det ord for ord. Men ord for ord kan ikke Rem si dette, for han har ikke dekning for et slikt utsagn.<\/p>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 pussig at Rem ikke p\u00e5 dette punkt trekker inn de referater av Englerts krigsforedrag som faktisk foreligger, samt et manuskript som Englert skrev mot slutten av krigen, og som det henvises til andre steder i biografien.11<\/sup> B\u00e5de av sammendragene fra foredrag som Englert holdt i mai 1942, og som Bj\u00f8rneboe sannsynligvis var til stede p\u00e5, og av sammendrag fra et foredrag holdt i 1944, fremg\u00e5r det tydelig at Englert eksplisitt viste til \u00abdet h\u00f8yeste \u00e5ndelige prinsipp som virker i mennesket\u00bb n\u00e5r det gjaldt \u00e5 forst\u00e5 Goethes biografi. Ideologisk tok han dermed \u00e5pent avstand fra nasjonalsosialismens biologistiske menneskesyn.<\/p>\n\n\n\n

Man finner ikke i disse krigsforedragene provokative utsagn som ville f\u00f8rt Englert i fangenskap og avsluttet hans virksomhet. Men det er lett nok \u00e5 se hvor han stod, n\u00e5r han sier:<\/p>\n\n\n\n

\u00d8lkulturen forsumpet Mellomeuropa.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Eller n\u00e5r han fremhever ikke det tyske, men det universelle hos Goethe:<\/p>\n\n\n\n

Man vilde gjerne rose seg av at \u00abden st\u00f8rste dikter\u00bb, \u00abden geniale, altomfattende \u00e5nd\u00bb, ete. tilh\u00f8rte ens egen nasjon. Men hans verden vilde man ikke ha noe med. Hadde man betr\u00e5dt den, da var man blitt menneske. Lettere var det \u00e5 forbli tysker, englender. nordmann, osv.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Idet krigen og okkupasjonen n\u00e6rmer seg slutten, blir ogs\u00e5 Englert helt tydelig. I manuskriptet \u00abIndivid, arv og milj\u00f8 i Goethes liv\u00bb, gj\u00f8r han narr av nasjonalsosialistiske skribenters fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare Goethes geni ut fra de legemlige avstamningslinjene. I motsetning til den nazistiske rasetenkningen sier Englert at Goethes skaperkraft oppstod fordi han i s\u00e5 h\u00f8y grad \u00abhadde maktet \u00e5 ta avstand fra sitt arvestoff\u00bb \u2013 dvs. at det geniale hos Goethe oppstod gjennom overvinnelsen av blodskreftene, gjennom det arvemessig uavhengige og rent individuelle.<\/p>\n\n\n\n

Tar man med i betraktningen dette motsetningsforholdet mellom de goetheanske og nasjonalsosialistiske str\u00f8mninger i tysk kultur, fremst\u00e5r Englerts foredrag i Oscars gate 43 vinteren 1941-42 som en kulturell motstandshandling. Alt i alt synes det som om man kan se vekk fra den kompromitterende beskrivelsen av Oscars gate 43 i Sin egen herre.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Anklagen om antisemittisme<\/h3>\n\n\n\n

Heller ikke Rems anklager mot Englert om \u00abantisemittisme\u00bb, som ble reist i l\u00f8pet av debatten som fulgte biografien, hadde hold nok til \u00e5 kunne bli st\u00e5ende.  I debattens avsluttende innlegg, skrevet av id\u00e9historikeren Trond Berg Eriksen, en av forfatterne av J\u00f8dehat. Antisemittismens historie fra antikken til v\u00e5re dager, avvises Rems tolkning av et avisreferat av Englerts foredrag om \u00abJ\u00f8deproblemet\u00bb i 1938. Debatten ble dermed avsluttet med en full renvaskelse av Englert:<\/p>\n\n\n\n

Imidlertid m\u00e5 han [Tore Rem] ogs\u00e5 takke for seg i Dag og Tid 23\/10, noe han gj\u00f8r med en repetisjon av det uhistoriske og uberettigede angrepet p\u00e5 Englert. Hvis ikke Rem har tilgang til en helt annen tekst enn meg, som m\u00e5 n\u00f8ye meg med et avisreferat, s\u00e5r det merkelige utfallet mot den arme Englert tvil om hans skj\u00f8nn b\u00e5de som tekstanalytiker og som historiker. Jeg har arbeidet med antisemittiske tekster i \u00e5revis, og kan ikke se at Rems p\u00e5stander akkurat i denne saken har noe hold<\/em>.12<\/sup><\/p>\n\n\n\n

Lettferdig omgang med nazismens redsler<\/h3>\n\n\n\n

Allikevel er det grunn til \u00e5 anta at denne tilbakevendende striden om antroposofi og nazisme vil fortsette. Jeg vil derfor avslutte denne gjennomgangen med etpar prinsipielle bemerkninger om dette temaet.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de antroposofi og nasjonalsosialisme oppstod som tankeretninger i en sv\u00e6rt mangfoldig tysk kultursituasjon i begynnelsen av forrige \u00e5rhundre. Det vil derfor alltid v\u00e6re mulig \u00e5 finne enkeltelementer som g\u00e5r igjen i begge retninger. En dogmatisk antroposofi som kompromissl\u00f8st fastholder hele Steiners skriftlige og muntlige verk til siste id\u00e9 og formulering, vil f\u00f8lgelig ogs\u00e5 m\u00e5tte st\u00e5 inne for tanker og uttrykksformer som idag oppfattes som betente. Dermed \u00e5pnes det for en motsatt, anti-antroposofisk ortodoksi som heller ikke vil skille mellom de varige verdier hos Steiner og de tidsbundne innslagene som naturligvis ogs\u00e5 finnes hos ham.<\/p>\n\n\n\n

Men de som ser vekk ifra det sentrale innhold i tankeretninger og vil finne identitet mellom dem p\u00e5 grunnlag av perifere sammenfall, fusker i sammenlignende id\u00e9historie. Slike perifere sammenfall forekommer mellom n\u00e6r sagt alt som finnes. Den som slutter fra slike sammenfall til sentral identitet, dyrker den holbergske logikken som fikk den enfoldige Morlille til \u00e5 gr\u00e5te over \u00abbeviset\u00bb for at hun var en sten.<\/p>\n\n\n\n

Nazisme er tro p\u00e5 rasekrig, industriell utryddelse av hele folkegrupper, kollektiv forf\u00f8relse, antihumanisme satt i system, aggressive psykopater ved makten. Det finnes ikke antroposofer som st\u00f8tter slike ting idag. Man blir ikke nazist av \u00e5 tro p\u00e5 folke\u00e5nder og temperamentstyper. De som oppdager nazister straks de v\u00e5ger seg utenfor samtidens politisk korrekte innhegninger, omg\u00e5s etter min mening nazismens redsler p\u00e5 lettferdig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Libra 1\/2010.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Noter<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

1) Terje Christensen, En kulturimpuls sl\u00e5r rot, <\/em>Oslo 2008, s. 369-371.<\/p>\n\n\n\n

2) Tore Rem, Sin egen herre, <\/em>Oslo 2009, s. 125-128.<\/p>\n\n\n\n

3) Terje Christensen, \u00ab\u2018De d\u00f8de skylder man bare sannheten.\u2019 Et kritisk blikk p\u00e5 Conrad Englert\u00bb, manuskript.<\/p>\n\n\n\n

4) Forschungsstelle Kulturimpuls\/Biographien\/Dokumentation (kulturimpuls.org<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

5) Torger Holtsmark, \u00abFra mitt m\u00f8te med Oslogruppen\u00bb, Antroposofi i Norge 2\/2006, s. 14.<\/p>\n\n\n\n

6) Karl Brodersen, \u00abEr sprach \u2018als der Mensch, der er war\u2019. Eine Lebenbegegnung mit C. Englert-Faye\u00bb, Kaspar Hauser 5\/1984, Z\u00fcrich, s. 107.<\/p>\n\n\n\n

7) Ursula Horn, f. Englert, \u00ab\u00c5pent brev til Tore Rem\u00bb, Dag og Tid 23\/10-2009.<\/p>\n\n\n\n

8) Kaj Skagen, \u00abBiografi som gapestokk\u00bb, Dag og Tid 2\/10-2009.<\/p>\n\n\n\n

9) Conrad Englert, \u00abMeddelelse til de nyv\u00e6rende og tidligere medlemmer av Antroposofisk Selskap i Norge\u00bb, november 1940, Antroposofisk Selskaps arkiv i Oslo.<\/p>\n\n\n\n

10) Uwe Werner, \u00abAnthroposophen in der Zeit des Nationalsozialismus (1933-1945)\u00bb, M\u00fcnchen 1999.<\/p>\n\n\n\n

11) Tidsskriftet \u00abMennesket\u00bb 3\/1947; 3\/1949.<\/p>\n\n\n\n

12) Trond Berg Eriksen, \u00abTa dem, svina!\u00bb <\/a>Morgenbladet, 11\/12-2009. Oppsummering av Bj\u00f8rneboe-debatten 2009.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Kaj Skagen Bortsett fra Steiners egne reiser i Norge, er vel Conrad Englerts foredrag om Goethe i Oslo under krigen den viktigste offentlige begivenhet i den norske antroposofiske bevegelsens historie. Englert var en omstridt personlighet i det norske antroposofiske milj\u00f8et p\u00e5 slutten av 1930-tallet, p\u00e5 grunn av sin skarpe karakter og kompromissl\u00f8se rolle i […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":12,"menu_order":5,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kajskagen.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7830"}],"collection":[{"href":"https:\/\/kajskagen.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/kajskagen.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kajskagen.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kajskagen.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7830"}],"version-history":[{"count":17,"href":"https:\/\/kajskagen.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7830\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7898,"href":"https:\/\/kajskagen.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7830\/revisions\/7898"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kajskagen.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/12"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kajskagen.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7830"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}