Himmelen vet ingenting
«Et skrevspark mot forsvarsløse. (…) Kaj Skagen har skrevet en dårlig roman. Den er for det meste kjedelig, håndverksmessig svakt utført (…) Dessverre medfører virkelighetstilknytningen også at boka blir umulig å tie i hjel. (…) En gnir seg i øynene og lurer på hvilke deler av Skagens hode som er gått i oppløsning.»
Ingar Skrede i Dagbladet 6. september 1988.
«Selv om det kan reises innvendinger mot behandlingen av realia, er ”Himmelen vet ingen ting” som roman god, til dels meget god. Spesielt kan framheves slutten. Møtet i forlaget styre og skildringen fra styrerommet, griper (jeg aner ikke om det skjedde faktisk slik). Det samme gjør avslutningen, der alle aktørene må dele skyld og ansvar for at denne mannen med alle sine kvaliteter går under. Til og med Dagblad-journalisten får en liten rolle – den vil jeg absolutt akseptere. Ikke at selvmordet skjedde slik, langt i fra. Skagens roman maler her et fullstendig surrealistisk tablå – vellykket etter mitt syn. Men i romanen får det mening gjennom fortolkningen – og det er vel hovedsaken. Alt i alt en tankevekkende bok – og en roman som ikke lenger kan avvises.»
Hans Fredrik Dahl i etterordet til nyutgaven av «Himmelen vet ingenting» i 2019.